I tillegg til temaene vi skriver om på denne nettsiden, anbefaler vi:

Les også nettsiden vår Den nye hverdagen.

Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid

I svangerskap og barseltid kan reaksjonene være mange og sammensatte.

Du har kanskje opplevd at følelsene kan svinge mer enn ellers – fra glede og lykke til uro og bekymring, og noen ganger til sterk fortvilelse og nedstemthet? Svingninger er helt vanlig i denne fasen og anses som en normal tilpasningsprosess til den store endringen i livet.

Barseltårer

Barseltårer er en helt normal og forbigående følelsesmessig tilstand som opptrer hos mellom 50-80 prosent av alle nybakte foreldre. Vanligvis varer denne tilstanden rundt en uke.

La tårene komme! Det er helt naturlig, og det går over.

Fødselsdepresjon

Undersøkelser viser imidlertid at svangerskap og fødsel ikke beskytter mot psykiske problemer som kan være mer alvorlig og gjennomgripende i hverdagen. Mange skjuler vanskene sine, og tror de er alene om å ha vanskelige følelser i en periode av livet der både en selv og omgivelsene forventer at man skal ”strutte” av lykke. 

Hvis du kjenner på dette, er du ikke alene. Mellom 6000 og 9000 barselkvinner i Norge plages av nedstemthet og depresjon hvert år. Angst og uro er ofte en sentral del av plagene. For noen oppstår vanskene allerede i svangerskapet, mens for andre skjer det etter fødselen. Opp mot seks måneder etter fødselen er man ekstra sårbar.

Dette er tema som vi tar opp med dere på helsestasjonen.
For noen er det ekstra krevende. Snakk med venner, familie eller helsepersonell hvis noe er vanskelig. Ikke vær redd for å be om hjelp!

Foreldresupport (116 123, tast 2) er en døgnåpen telefon- og chatte tjeneste for omsorgspersoner som trenger hjelp, veiledning eller har behov for å lufte tankene sine med noen.

 

Trygghetssirkelen

Noe av det viktigste du kan gjøre for å få et trygt tilknyttet barn, er å være en trygg havn. Vær oppmerksom på barnets signaler, og la barnet dele både gleder, erfaringer og sorger med deg.

Trygghetssirkelen (Circle of securty parenting) er et foreldreveiledningsprogram med fokus på relasjon og samspill. Som foreldre kan vi alle til tider føle oss opprådd, og ikke helt vite hvordan vi skal møte barnet vårt. Trygghetssirkelen er en modell som hjelper deg til å se og forstå barnets behov og signaler, og bli tryggere på hvordan du kan møte barnets følelser og behov etter hvert som det utvikler seg.

Trygghetssirkelen er et verktøy som kan være til hjelp i hverdagen, et «veikart» som gir retning. Kurset handler både om hva som skjer i barna og bevissthet rundt hva som skjer i en selv som forelder. Det betyr å se seg selv utenfra og barnet innenfra. Programmet bygger på forskningsbasert kunnskap. Det formidler grunnprinsipper som skal hjelpe til å bygge og sikre trygghet på en god måte.

  • Du kan lese om trygghetssirkelen 
     
  • “Folk om” å være foreldre har laget mange filmsnutter om det å være foreldre.

Legg vekk mobilen!

«Se opp, livet er der rett foran deg, du er bare så opptatt av å dokumentere det, så du glemmer å se etter» (M. Kristiansen, psykologistudent).

Du tenker kanskje ikke over det når babyen gjør noe søtt, og du trekker opp mobilen for å forevige øyeblikket. Men da du gjorde det, forsvant du selv fra øyeblikket. Barnet så deg ikke lenger inn i øynene, men fikk en mobil i veien for blikk-kontakten. Slike øyeblikk kan det fort bli mange av i løpet av en dag.

Se for deg at du og barnet ditt er på lekeplassen. Hva gjør du? Sitter du på en benk med mobilen, eller sitter du i sandkassen, dytter barnet på husken eller rutsjer?

Legger du fra deg telefonen, vil du oppdage hvor ofte barnet søker blikk-kontakt med deg – for å sjekke om det er greit, for å bli oppmuntret videre eller for å vise hvor gøy det har det. Dessuten kan du ikke forvente at barnet skal bli fysisk aktivt hvis ikke du er det. Barnet må lære å leke, og du er det viktigste forbildet.

Vi oppfordrer dere alle til å legge vekk mobilen!

 

Om bilder av barn på nett

Vi har vel alle tatt bilder av barna våre fulle av sjokoladekake rundt munnen i et bursdagsselskap eller gråtende den første dagen i barnehagen. Vi tar bildene, fordi vi synes de er så utrolig herlige, og fordi vi er så stolte og glade. Vi vil la øyeblikket vare evig. Og vi vil så gjerne dele det med flere.

Teknologien gir uante muligheter og gleder. Men den fører også til at du som forelder må ta andre hensyn enn tidligere.

Derfor ber vi deg tenke gjennom dette:

  • Har familien en bevisst holdning til hvilke bilder og hvordan bildene blir distribuert på nettet?
  • Har dere en gjennomtenkt holdning til hvem dere vil vise bildene til? Til venner, familie eller til hele verden?
  • Når du distribuerer bilder av barna, viser bildene barna nødvendig respekt?
  • Har vi god nok teknologisk kunnskap til å sikre bildene mot misbruk?

Spørsmål til ettertanke

  • Hva skal bilde fortelle?
  • Hva er hensikten med det?
  • Forteller bildet noe andre trenger å vite?
  • Ville jeg lagt ut bilde av en voksen i samme situasjon?
  • Er dette et hyggelig bilde som vedkommende vil like å se om 10 år?

Tips!

Lag gjerne en passordbeskyttet/lukket side hvor dere kan vise bilder av barna til utvalgte personer. Det er jo fint å dele opplevelsene med våre nærmeste! 

Kilde:
Datatilsynet: “I beste mening. Bilder av barn på nett”

Alkohol og andre rusmidler

Helsestasjonen er en arena hvor du som forelder kan komme med spørsmål du har vedrørende alkohol og/eller andre rusmidler, enten det gjelder deg selv eller nære personer. 

Vi vet at cirka 90 prosent av den voksne befolkning i Norge bruker alkohol. Det som forbindes med hygge og avslapning over noen glass for voksne, kan oppleves annerledes for et lite barnesinn. Barna merker f
orandringer i væremåte hos mamma eller pappa lenge før mamma eller pappa selv er klar over det.

Spørsmål til refleksjon

  • Du er blitt mamma eller pappa –  hvilke erfaringer har du med alkohol fra din barndom?
  • Hva ønsker du at ditt barn skal ha med seg når det gjelder erfaringer knyttet til bruk av alkohol i familien?
  • Er det å bli foreldre en anledning til å endre sine alkoholvaner?
  • Hva tenker dere om å bruke alkohol dersom mamma ammer?
  • Hvor mange glass alkohol kan du drikke før du begynner å merke de første effektene av det? Og når tror du barnet ditt merker det?
  • Ville du overlate ditt barn til en barnevakt som hadde drukket glass vin eller var beruset?
  • Hva mener du/dere er ok når det gjelder alkoholbruk i nærvær av barn?

Bruk tid til å diskutere dette med partneren, eventuelt andre.

Amming og alkohol

Helsedirektoratet anbefaler totalavhold de første seks ukene, fordi nyfødte har minimal evne til å bryte ned selv ørsmå mengder alkohol. Ved eventuelt senere bruk, er det viktig å begrense mengden. Etter inntak av ett glass vin bør du vente tre timer før barnet ammes igjen. 
Unngå å sove med barnet om du har drukket alkohol.

Ta vare på mammakroppen!

  • Lytt til kroppen din, start rolig og forsiktig! 
  • Gå en tur med babyen i vogna. Gjør bekkenbunnsøvelser.
  • Etter 6 uker (8-10 uker etter keisersnitt) kan du begynne med øvelser for mage og rygg. Ha fokus på de store muskelgruppene!
  • Etter svangerskap og fødsel blir kroppen utsatt for ulike påkjenninger. Muskulaturen i mage og bekken blir tøyd og strukket mye. Det er behov for å trene opp musklene i bekken, mage og rygg etterpå.
  • I den nye hverdagen med mye bæring, løfting og amming er overbelastninger av muskulatur et stort problem, spesielt i nakke, skuldre og rygg. Forebyggende trening kan være med å hjelpe mot vonde og stive skuldre.
  • Bruk av bæresele kan for mange være en god avlastning.