Barnets beste og barns medvirkning er lovfestet og skal ligge til grunn for alt arbeidet vi gjør i hele Lunnermodellen - inkludert denne handlingsveilederen.
Slik snakker vi med barn i Lunner
Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alt som berører barn. Derfor skal vi
- sørge for at barn får uttale seg fritt (inkludert kroppsspråk, lek, tegning med mer) sammen med en voksen de selv har valgt og føler seg trygg på
- gi barn hensynsfull og nok informasjon om hvorfor vi vil snakke med dem, hvilke alternativer som finnes og konsekvenser ulike valg kan få
- vite at barn også har en rett til ikke å uttale seg, og gi dem mulighet til å la synspunktene sine komme fram gjennom en trygg voksen
- ha respekt for barns rett til privatliv ved å la dem vite hvordan det de sier kan bli brukt videre (og hva barnet mener om det)
- dokumentere barns deltagelse, og hvordan barnets syn er vektlagt i saken i samsvar med alder og modenhet
- forklare og dokumentere vurderinger voksne gjør i saker som angår barn, og la barn få si sin mening om dette før avgjørelser blir tatt
- passe på at barn vet om sin mulighet til å klage på avgjørelser/hjelpetiltak
Nivå 0: Undring oppstår
Du starter å undre deg over et barn/en ungdoms helse, trivsel, livssituasjon eller utvikling. På dette nivået blir du oppmerksom på undringen og kjenner magefølelsen. Dette er avklaringsfasen for medarbeidere, hvor den det gjelder skal involveres så tidlig som mulig.
Husk at bare du eier din undring – den er subjektiv og et viktig verktøy.
1. Konkretiser undringen
Hvordan?
- Skriv ned observasjoner, situasjoner og handlinger. Vær så konkret som mulig. Bruk gjerne undringsnotat (pdf) som verktøy.
- Dokumenter i eget arkiv eller journalsystem.
Hvem?
Medarbeideren som eier undringen.
2. Del undringen med dem det gjelder
Ta en samtale med barnet/ungdommen og med foresatte så tidlig som mulig.
Der deler du undringen din på en respektfull måte, som opprettholder muligheten for videre samarbeid.
Vurdér om du skal dele din undring og dine observasjoner med en leder/kollega før samtalen. Det kan hjelpe deg i konkretiseringen. Husk at du eier uroen selv om andre kanskje ikke er enig med deg.
Hvordan?
- Forbered deg på samtalen.
- Drøft gjerne med en kollega hvordan samtalen kan gjennomføres
- Øv gjerne på samtalen sammen med en kollega
- Gjennomfør samtalen
- Dokumenter i eget arkiv eller journalsystem.
Bruk gjerne veileder for undringssamtale med barn og unge (pdf) eller veileder for undringssamtale med foreldre/foresatte (pdf) som forberedelse til samtalen.
Hvem?
Medarbeider som eier undringer eller andre. Dette avklares i den enkelte tjenesten.
3. Grunn til å gå videre?
Du vurderer behovet for videre oppfølging i nivå 1 eller 2, eller om det ikke er behov for å gå videre med uroen.
Hvordan?
- Drøft med barnet og foreldrene hva som som bør gjøres videre.
- Drøft gjerne med en kollega/leder i egen tjenesten.
- Diskuter gjerne problemstillingen anonymt med kolleger i andre tjenester.
- Ta beslutning innen tre uker om saken skal gå videre.
- Dokumenter i eget arkiv eller journalsystem.
Hvem?
Medarbeider som eier undringer eller andre. Dette avklares i den enkelte tjenesten.
4. Avslutt
Hva gjør du?
Dokumenter i eget arkiv eller journalsystem.
Hvem?
Medarbeider som eier undringer eller andre. Dette avklares i den enkelte tjenesten.
Nivå 1: Fra bekymring til tiltak
Dette nivået beskriver innsatsen som settes i gang på eget arbeidssted. Tiltakene skal planlegges, gjennomføres og evalueres sammen med barnet/ungdommen og foresatte.
- Les mer her: Gode samarbeidsmøter (pdf)
1. Konkretiser bekymringen
Konkretiser bekymringen med bakgrunn i informasjon fra prosessen på nivå 0. En felles virkelighetsforståelse er et godt utgangspunkt for å drøfte tiltak.
Hvordan?
Gå gjennom grunnlagsmaterialet fra nivå 0.
- Ta eventuelt opp bekymring med nærmeste leder.
- Tenk gjennom mulige tiltak i forkant av møte med barn og foreldre.
Hvem?
Den som skal følge opp det videre arbeidet.
2. Planlegg tiltak på individ - eller systemnivå
Planlegg og avklar innhold i tiltakene sammen med barnet/ungdommen og foreldre.
Hvordan?
Vurder om samtalen med barn og foreldre skal gjøres sammen eller hver for seg. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alt som berører barn. For å kunne uttale seg fritt må barnet få mulighet til å snakke med en voksen som barnet selv har valgt/er trygg på, og barnet må få vite hva som skjer med det barnet forteller. Barnet har også en rett til ikke å uttale seg.
- Drøft tiltak og mål i møtet, og lag en plan.
- Avtal neste møte og evaluering av planen.
- Avklar hvem som er stafettholder for familien videre.
- Det som er avtalt referatføres. Dokumenter i eget arkiv eller journalsystem.
Hvem?
3. Iverksett tiltak
De planlagte tiltakene iverksettes.
Hvordan?
Dokumenter i eget arkiv eller journalsystem.
Hvem?
4. Evaluer tiltak
Tiltakene evalueres - har vi nådd målet?
Hvordan?
- Inviter til samarbeidsmøte med barn og foreldre og eventuelle andre fra egen enhet.
- Ta utgangspunkt i bekymringen, målene og tiltakene som ble avtalt.
- Dokumenter i eget arkiv eller journalsystem.
Hvem?
5. Vurder drøfting i ressursteam
Hvis det er vanskelig å vite hvilke løsninger som finnes, eller du har behov for å drøfte saken med flere instanser, kan saken meldes inn til ressursteam.
Dette må avklares med barn og foreldre/foresatte i forkant. Bruk samtykkeskjemaet (pdf).
6.. Avklar/beslutt
Avklar om tiltakene skal endres, videreføres eller avsluttes.
Hvordan?
- Avklaringen skal tas i samarbeid med barnet/ungdommen/foreldre.
- Dersom flere tjenester skal involveres, gå videre til nivå 2.
- Dokumenter i eget arkiv eller journalsystem.
Hvem?
Nivå 2: Tverrfaglig innsats
Dette nivået beskriver samarbeidet mellom flere tjenester. Tiltakene skal planlegges, gjennomføres og evalueres i samarbeid med barnet/ungdommen og foreldre.
1. Etabler kontakt med annen tjeneste
Stafettholder tar kontakt med 1-2 tjenester som barnet, ungdommen og foresatte ønsker skal involveres. Vurdér om det skal opprettes stafettlogg. De det gjelder bestemmer hvem som skal gis tilgang til stafettlogg
Hvordan?
- Forbered deg ved å lese Gode samarbeidsmøter (pdf), og planlegg møtet.
- Tenk gjennom mulige tiltak i forkant av møtet, og hvordan barnets rett til medvirkning ivaretas.
Hvem?
2. Planlegg tiltak
Inviter til samarbeidsmøte med barnet/ungdommen, foreldre og aktuelle tjenester. I møtet planlegges tiltakene og hvem som gjør hva.
Hvordan?
Alle arenaer som barnet oppholder seg på bør ha et tiltak. Samarbeid med barnet/ungdommen om hva de selv kan gjøre.
- Drøft tiltak i møtet, og lag en plan.
- Avtal neste møte og evaluering av planen.
- Avklar hvem som er stafettholder – videreføre eller endre?
- Dokumenter i eget arkiv eller journalsystem.
Hvem?
3. Iverksett tiltak
Alle involverte gjør sin del av det som er avtalt. Dokumenterer i stafettlogg.
Hvordan?
- Gjennomfør tiltakene beskrevet i planen.
- Informer via stafettlogg dersom det oppstår hindringer eller endringer.
Hvem?
Alle som har et ansvar for et tiltak dokumenterer dette i stafettlogg og eventuelt i eget journalsystem.
4. Evaluer tiltak
Tiltakene evalueres. Har vi nådd målet?
Hvordan?
- Inviter til evalueringsmøte. Bruk referatmal.
- Ta utgangspunkt i bekymringen, målene og tiltakene som ble avtalt.
Hvem?
5. Avklar/beslutt
Avklar om tiltak skal avsluttes, endres eller utvides.
Hvordan?
På bakgrunn i evalueringen skal det, sammen med barnet/ungdommen og foreldrene, tas en avgjørelse om videre arbeid.
- Avslutte tverrfaglig innsats? Gå tilbake til nivå 1 og følg opp i egen tjeneste at innsatsen gir varig positiv effekt.
- Endre tverrfaglig innsats? Etabler kontakt med aktuell tjeneste og fortsett på nivå 2: Planlegg, iverksett og evaluer tiltak
- Utvide tverrfaglig innsats? Vær åpen om hva bekymringen består i, og legg til rette for samarbeid om det som er vanskelig. Ta en utsjekk med din leder før du går videre til nivå 3. Innhent gjerne råd hos instansene nedenfor om du er usikker. Barnevernstjenesten kontaktes ved bekymring for barnets omsorgssituasjon. Individuell plan bør vurderes for barn med langvarige og koordinerte omsorgstjenester.
Hvem?
Nivå 3: Omfattende tverrfaglig samarbeid
Dette nivået beskriver samarbeid mellom flere tjenester som krever mye koordinering. Tiltakene skal planlegges, gjennomføres og evalueres sammen med barnet/ungdommen og foreldre.
1. Etabler kontakt med ytterligere tjenester
Hvis utfordringene ikke løses på nivå 2, bør de det gjelder, sammen med stafettholder, drøfte nærmere hva utfordringene handler om. De kan da vurdere hvilke andre instanser de ønsker kan bidra til å finne løsninger, og invitere disse inn i samarbeidet.
Hvordan?
- Stafettholder, barnet/ungdommen og foreldre oppsummer hva som har vært prøvd av tiltak og erfaringen med disse.
- Ta kontakt med de instansene som kan bidra til løsning.
- Gi dem tilgang til stafettlogg, hvis de det gjelder ønsker dette.
Hvem?
- Barnet/ungdommen, foreldre og stafettholder og har et felles ansvar for å forberede videre arbeid. Stafettholder iviterer de instansene som skal være med videre.
2. Vurder drøfting i konsultasjonsteam
Hvis det er vanskelig å vite hvilke løsninger som finnes, eller ønsker om å drøfte saken på et overordnet nivå, kan konsultasjonsteamet kontaktes. I konsultasjonsteamet kan det vurderes om den det gjelder har krav om barnekoordinator og/eller om det er aktuelt å henvise til BUP/psykisk helse og rus.
Gi barnet/ungdommen en reell mulighet til å uttrykke sin mening om situasjonen og hva som kan hjelpe. Barn og ungdom har rett, men ikke plikt til å uttale seg. Vurder om det skal opprettes en som skal være barnets tillitsperson i gruppa.
- Avklar:
- Hvilke tjenester er barnet/familien i kontakt med i dag, og hvem er viktige for å finne løsninger?
- Har familien noen i sitt nettverk som de tenker kan bidra med løsninger?
- Fyll ut samtykkeskjema, ett for hver person i familien som det skal deles informasjon om.
Hvem?
Stafettholder har ansvar å koordinere det videre arbeidet.
3. Planlegg og iverksett koordinerte tiltak
Uavhengig av om saken blir tatt opp i konsultasjonsteam eller om det er invitert nye instanser inn i arbeidet, må det lages en plan med tiltak for arbeidet videre.
Hvordan?
- Alle som har ansvar for tiltak følger opp sitt ansvarsområde.
- Stafettholder eller barnets tillitsperson snakker med barnet/ungdommen om hva som skal skje framover.
- Stafettholder snakker med barn og foreldre underveis om hvordan det går og følger opp deres opplevelse av endring.
- Alle har ansvar for å holde staffeloggen oppdatert dersom hindringer/endringer oppstår.
4. Evalueringsmøte
Evaluer sammen med barnet/ungdommen/familien om situasjon har endret seg. Dersom det oppdages flere uløste behov underveis, kan det vurderes å invitere andre tjenester inn i samarbeidet.
Hvordan?
- Barnet/ungdommen/familien deler sin opplevelse av livssituasjonen nå.
- Hvis barnet ikke ønsker å uttale seg, kan barnets tillitsperson formidle barnets opplevelse av det som er gjort.
- Vurder endring med utgangspunkt i bekymringen, målene og tiltakene som ble avtalt.
- Hva har fungert, og hva har ikke fungert? Har behovene endret seg?
Hvem?
- Stafettholder
5. Felles beslutningsprosess
Barn, ungdom og foreldrenes egen opplevelse ligger til grunn i vurderingen om tiltak skal avsluttes eller endres.
Hvordan?
- Med bakgrunn i den evalueringen som er foretatt, tar de involverte stilling til det videre arbeidet.
- Husk at barnet/ungdommen har rett til å uttale seg og at deres mening skal vektlegges
- Avslutte? Om bekymringen er borte, avsluttes saken for tjenestene som ikke lenger er nødvendig. Det er viktig å understreke for barnet og familien at de er velkommen til å be om hjelp på ny hvis de trenger det!
- Endre? Om bekymringen opprettholdes, tas ny runde på nivå 3; juster problemforståelsen og planlegg tiltak. Dersom det er bekymring for barnets omsorgssituasjon, meldes bekymring til barnevernstjenesten.Individuell plan bør vurderes for barn med langvarige og koordinerte omsorgstjenester.
Hvem?
- Stafettholder leder møtet og sikrer god beslutningsprosess.