Kort fortalt

  • FNs bærekraftmål er grunnlaget for kommuneplanarbeidet i Lunner. Kommuneplanen er den overordnede planen for kommunens mål og utvikling. Den består av to deler: en samfunnsdel og en arealdel. Samfunnsdelen viser hva vi ønsker og hvorfor. Arealdelen viser hvordan områdene i kommunen skal brukes og utvikles for å nå disse målene. 
     
  • Kommuneplanens arealdel viser blant annet hvor det kan bygges nye boliger og hvor det skal være plass til ulike typer handels- og næringsvirksomhet.
     
  • Da forslaget til ny arealdel ble lagt ut på høring våren 2023, laget vi denne filmen som viste noen av hovedpunktene: Se denne introduksjonsfilmen til kommuneplanens arealdel

  • Ny arealdel fram mot 2040 ble vedtatt av kommunstyret 7. september 2023, men har ikke rettsvirkning før innsigelser fra regionale myndigheter er frafalt. Her finner du protokoll fra møtet som viser hva som ble det endelige vedtaket.

  • Vi produserer nå nytt kart for kommuneplanens arealdel slik det ble vedtatt i september. Denne nettsiden blir oppdatert med hovedinnholdet i den nye planen.

Hovedpunkter i forslaget til kommuneplanens arealdel

​I forslaget til kommuneplanens arealdel for perioden 2023-2040 så vi på om noe av arealet i Lunner bør brukes annerledes enn det som tidligere er bestemt. Dette arbeidet har vært er en lang og omfattende prosess. Underveis er forslag til deler av planen blitt politisk behandlet i flere runder (les mer om tidslinje for arealplanarbeidet). Vi har også invitert til flere innbyggermøter.

Kommunestyret la hele planen ut på høring våren 2023, med høringsfrist 14. mai.

Her er noen hovedpunkter i forslaget til kommuneplanens arealdel. Vær oppmerksom på at endelig vedtak ikke er i samsvar med forslaget på alle punkter. Denne siden blir oppdatert. Her finner du sakspapirer og møteprotokoll fra planen ble vedtatt 7. september.

Stedsutvikling/utvikling av tettsteder

Lunner skal ha levedyktige tettsteder, som gir grunnlag for befolkningsvekst og næringsaktivitet. Tettsteder og boligområder skal utformes på en måte som fremmer aktivitet, er trygge og arealeffektive. Tettstedsutvikling skal være i samsvar med etterspørselen i markedet. (Fra kommuneplanens samfunnsdel, vedtatt 2020).

Alle de fire tettstedene i Lunner skal ha en konsentrert utvikling slik at de ikke ser ut over dagens utstrekning. Kommunestyret har vedtatt at kun 10 – 20 prosent av utviklingen skal skje utenfor de definerte tettstedene i kommunen. 

I forslag til kommuneplanens arealdel:

  • Harestua og Roa skal videreutvikles med sentrumsfunksjoner og fortettede boligområder.
  • Fortetting av sentrumskjernen på Grua (Grua torg og Grua sentrum)
  • Tettstedene defineres slik at det blir enklere å prioritere utvikling og arealbruk, for eksempel av hensyn til jordvern.
  • I forslaget vurderes det at det er utviklingspotensial innenfor gjeldende avgrensninger for samtlige tettsteder, slik de er vist i kartene.

Boligbygging

Boligbygging henger sammen med tettstedutvikling. Tettstedsutvikling skal være i samsvar med etterspørselen i markedet. I tillegg til utvikling i tettstedene tillates utvikling av boenheter som underbygger grende-strukturen i kommunen. Fortetting av boligområder skal underbygge og sikre rasjonell infrastrukturutvikling. (Fra kommuneplanens samfunnsdel, vedtatt 2020).

I forslag til kommuneplanens arealdel:

  • To mindre boligfelt på Grindvoll (Ballangrud og Haugenvegen)
  • Boligfelt på Grua (Malgruben og Øvre Godli). 
  • Boligfelt på Harestua (Haneknemoen vest) 
  • Tre mindre boligfelt som ligger i gjeldende plan er gjort om til landbruks-, natur- og frilufsområde (LNF). Dette gjelder Søndre Ålsveg (Oppdalen), Gruaberget (Harestua) og Lien/Skjerva.

Fritidsboliger

Det legges ikke opp til noen nye områder for bygging av fritidsboliger i Lunner kommune. Det åpnes fortsatt for å gjøre om fritidsboliger til boliger innenfor områder som er avsatt til LNF spredt bolig.

I forslaget er det tatt ut et hyttefelt ved Mylla-området (Kalrasen).

Næringsutvikling

Lunner kommune skal sørge for utbyggingsklare og relevante næringsarealer i kommunen og sikre forutsigbarhet for næringslivet. Vi skal videreutvikle og nyttiggjøre eksisterende næringsområder og utvalgte arealer langs Riksveg til næringsformål. (Fra kommuneplanens samfunnsdel, vedtatt 2020).

I forslag til kommuneplanens arealdel:

  • Nytt areal for næringsutvikling på Harestua nær riksvegnettet (Harestua næringspark vest)
  • Område for detaljhandel på Roa, Ruudsmarka
  • Areal på Bislingen tiltenkt til «hytter som del av hotelldrift» (ikke fritidsboliger).
  • Tømmerterminal Stryken

Natur og kultur

Lunner særpreg med kulturlandskap og natur skal bevares. Hensyn til jordvern og naturmangfold på land og i vassdrag skal tillegges særlig stor vekt i utviklingsspørsmål.  (Fra kommuneplanens samfunnsdel, vedtatt 2020).

I forslag til kommuneplanens arealdel:

  • Turstiprosjekt på Harestua, Bøhrentangen - Monserudvika
  • Turstiprosjekt på Grindvoll, Grindvoll - Skøien
     

Bygdagrensa = LNF spredt bolig

I forslag til kommuneplanens arealdel:

Begrepet "bygdagrensa" er erstattet med LNF spredt bolig, som er et juridisk begrep i plan- og bygningsloven. Denne endringen vil gjøre det enklere å bygge spredt uten å søke om dispensasjon fra kommuneplanen. Det er imidlertid fortsatt en god del begrensninger når det gjelder hvor det er tillat med spredt boligbygging 

Saksframlegg og alle dokumenter til forslag til kommuneplanens arealdel og høring

 

Overordnede prinsipper for arealplanlegging i Lunner

Hovedprinsippene

Lunner kommune har tre overordnede prinsipper arealstrategien sin, slik den kommer fram i Kommuneplanens samfunnsdel (vedtatt våren 2020):

  • Lunner skal ha levedyktige tettsteder, som gir grunnlag for befolkningsvekst og næringsaktivitet. Tettsteder og boligområder skal utformes på en måte som fremmer aktivitet, er trygge og arealeffektive.
     
  • Tettstedsutvikling skal være i samsvar med etterspørselen i markedet. I tillegg til utvikling i tettstedene skal det være tilltatt å utvikle boenheter som underbygger grende-strukturen i kommunen.
     
  • Lunners særpreg med kulturlandskap og natur skal bevares. Hensyn til jordvern og naturmangfold på land og i vassdrag skal tillegges særlig stor vekt i utviklingsspørsmål.

I hovedprinsippene ligger det at kommunen skal utvikle de fire tettstedene Lunner har i dag, og at tettstedene skal ha en konsentrert utvikling slik at de ikke eser ut over dagens utstrekning.

Andre viktige føringer 

Andre viktige føringer i arealstrategien:

  • For å sikre barns bevegelsesfrihet, rasjonell infrastruktur og bærekraftig transport skal arealplanlegging fokusere på fortetting rundt kollektivknutepunkt og fremme gang- og sykkelavstand til skole og andre offentlige tilbud. Fortetting av boligområder skal underbygge og sikre rasjonell infrastrukturutvikling. 
     
  • Lunner kommune skal sørge for utbyggingsklare og relevante næringsarealer i kommunen og sikre forutsigbarhet for næringslivet. Vi skal videreutvikle og nyttiggjøre eksisterende næringsområder og utvalgte arealer langs Riksveg 4 til næringsformål.

Nasjonale, regionale og lokale føringer for planarbeidet

Plan- og bygningsloven

Plan- og bygningdslovens formål er å fremme bærekrafig utvikling til den enkelte, for samfunnet og for framtidige generasjoner. 

Vannressursloven

Inngrep/tiltak i vassdrag som berører nevneverdige allmenne interesser krever særskilt tillatelse (konsesjon) etter vannressursloven. 

Naturmangfoldloven

Naturmangfoldloven skal legges til grunn i alle offentlige beslutninger som får konsekvenser for naturverdier. 

Kulturminneloven

Formålet med kulturminneloven er at kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. 

Folkehelseloven

Folkehelseloven sier at kommunen i arbeidet med kommuneplaner skal fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor.

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging

Kommunens planer skal være et effektivt og godt styringsverktøy for bærekraftig samfunnsutvikling og arealbruk. Det er en nasjonal forventning at kommunen skal

  • utarbeide arealstrategier som del av kommuneplanens samfunnsdel, og legger disse til grunn ved revisjon av kommuneplanens arealdel. 
  • benytte virkemidlene som plan- og bygningsloven har for å effektivisere og forenkle planleggingen. 
  • tilpasse detaljeringsgraden i planer og utredninger til behovet.
  • basere samfunns- og arealplanleggingen på oppdatert kunnskapsgrunnlag og ha tilgang til nødvendig plankompetanse.

I nasjonale forventninger minner regjeringen om gjeldende statlige planretningslinjer, der særlig Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging er relevant for planarbeidet.

Retningslinjer for behandling av støy

Retningslinjen gjelder ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Den anbefaler at anleggseierne beregner to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold.

Regionale føringer

 

 

Slik har arbeidet foregått

7. januar 2021: Kommunestyret vedtok planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel. 
Deretter inviterte kommunestyret alle grunneiere i Lunner til å komme med innspill til revisjonsarbeidet. Det kom til sammen 59 innspill. Disse ble vurdert av administrasjonen, og det ble laget en "silingssak" til politisk behandling (les mer om dette nedenfor).

6. mai 2021: Politisk behandling med siling av arealinnspillene.
Etter "silingssaken" startet arbeidet med å utrede konsekvensene av innspillene kommunestyret ville ha med i den videre planprosessen. Samlet vedtok kommunestyret å konsekvensutrede 40 innspill (til sammen 2353 dekar). Å konsekvensutrede betyr at innspillet skal vurderes mer i detalj. 

Høsten 2021: Bearbeiding av innspill og konsekvensutredninger

Høsten 2021: "Benkemøter" med innbyggere rundt omkring i kommunen.

8. mars 2022: Kommunestyret behandlet forslag til nye kommuneplanbestemmelser.

5. mai 2022: Konsekvensutredningen etter silingen ble behandlet i kommunestyret.

Med utgangspunkt i disse sakene har administrasjonen jobbet fram et forslag til ny arealplan.

23. mars 2023: Forslag til arealplan (høringsversjonen) behandles av kommunestyret.

 

Hvordan foregikk siling av innspill til arealdelen?

Formålet med silingssaken var å sile ut innspill som av en eller annen grunn ikke er i samsvar med kriteriene, eller at det for eksempel er store eksisterende planreserver i nærheten. Dette gjelder også utvikling i grender, hvor det ikke anbefales å åpne flere områder for framtidig bebyggelse når det er flere eksisterende byggetomter i samme område. 

Etter silingssaken ble det gjort en konsekvensutredning av de forslagene som ble tatt med videre.

I silingssaken la vi vekt på objektive størrelser som angår de ulike forslagene til arealbruk i kommunen. Vi vurderte ikke «viktige samfunnshensyn» ut over silingskriteriene, planreserver og naturfare. Innspill skal som hovedregel ikke bryte med silingskriteriene, slik de er beskrevet i planprogrammet. Politikerne kan likevel velge å gå videre med innspill med andre begrunnelser, som for eksempel viktige samfunnsinteresser. 

For boligområder er det blant annet følgende kriterier:

  • Innspillet skal ikke berøre dyrket mark
  • Innspillet skal ligge innafor bygda
  • Innspillet skal ikke berøre kjente kulturminner eller viktige naturtyper
  • Innspillet skal ha trafikksikker skoleveg fram til skole eller skoleskyss
  • For innspill i grender og tun-struktur skal innspillet ligge inntil annen eksisterende boligbebyggelse
  • Innspill i tettsteder skal være innenfor gang/sykkelavstand til trafikknutepunkt/sentrum

I forkant av silingssaken ble det sendt ut brev til grunneiere med urealiserte planreserver for å undersøke om det er konkrete planer om å realisere disse eiendommene. Et av formålene med kontakten med grunneierne var å finne eiendommer med byggeformål som kan tilbakeføres til LNF formål (der LNF står for landbruks-, natur- og friluftsområde. Kommunestyret vedtok i behandlingen av silingssaken 6. mai å tilbakeføre arealformål på eiendommer hvor grunneier ikke har besvart henvendelsen.

I forbindelse med planprogrammet ble det bestemt at planreservene for fritidsboliger ikke skal økes. Under kommuneplanutvalgets behandling av saken ble det fremmet forslag om å tillate å konsekvensutrede fritidsboliger på Vollen, forutsatt at grunneier fremmer forslag om planendring av Nordstand Skidestinasjon med tilsvarende reduksjon av planreserven i den planen. Andre innspill til fritidsbebyggelse ble vedtatt silt ut i kommunestyrets behandling. 

Kommuneplanutvalget (formannskapet) har bedt om konsekvensutredning av flere arealinnspill med begrunnelse i overordnet samfunnsutvikling eller mål i kommuneplanens samfunnsdel. 

Før behandlingen av silingssaken ble det gitt to orienteringer, om boligbehov i Lunner og relevante næringsarealer. Disse orienteringene ga en viktig kontekst for behandlingen av silingssaken.