Tildeling av tjenester

Helse- og omsorgstjenester tildeles etter individuelle vurderinger. Hva som ansees som nødvendige helse- og omsorgstjenester for deg, vurderes individuelt ut fra hva som er faglig forsvarlig, og ut fra kommunens tilgjengelige tilbud og ressurser.

Det er viktig for oss at du blir involvert i prosessen. Du har rett og plikt til å aktivt medvirke og ta beslutninger som angår deg. 
 

Slik søker du

Du søker ved å fylle ut søknadsskjemaet for helse- og omsorgstjenester. Søknadsskjemaet finnes både elektronisk og som papirsøknad. Du finner begge skjemaene nederst på denne nettsiden.

Hva koster det?

Mange av tjenestene er gratis, mens andre må du betale for. Betalingssatsene vedtas hvert år av kommunestyret.
Du finner prisene nederst på denne nettsiden. 

Saksbehandling

Alle som søker tjenester fra kommunen, skal få et skriftlig og begrunnet vedtak. Prinsipper for tildeling er at alle skal få en tverrfaglig og lik behandling av søknaden sin, uavhengig av hvor i kommunen søker bor. Det er et mål at hjelpen du får skal gjøre deg i stand til å klare deg mest mulig selv.

Søknadene blir behandlet av en saksbehandler med relevant fagkompetanse, og blir vurdert individuelt og ut fra lovverk og tildelingskriterier Du skal så langt det er mulig få medvirke til tilrettelegging av tjenestene. 

Når du har søkt, tar saksbehandler kontakt med deg for å følge opp søknaden. Vanligvis blir det foretatt et hjemmebesøk eller besøk på behandlingsinstitusjon. Du kan velge om du vil ha med deg en pårørende eller en annen person du har tillit til når du skal møte saksbehandler.

 

 

Vedtak

Du får et skriftlig og begrunnet svar på søknaden din innen fire uker. Noen ganger vil det ta lengre tid å behandle søknaden. I slike tilfeller vil du få et foreløpig svar innen fire uker, og en beskrivelse av hva som vil skje videre framover.

Tjenestebehovet vil bli fortløpende vurdert. Hvis behovet ditt endrer seg, vil det bli gjort en ny vurdering. Du får skriflig beskjed hvis det gjøres endringer. 

Klage på vedtak

Du har rett til å klage på det vedtaket som blir gjort. I vedtaket står det nærmere beskrevet hva du kan klage på.

Dersom du har behov for hjelp til å skrive klagen, har kommunen plikt til å hjelpe deg. Du kan henvende deg til Forvaltning, tverrfaglig mestring og vurdering eller til Servicetorget på rådhuset.

Tildeling, koordinering og individuell plan

Avdelingen for tildeling har også funksjonen som kommunens koordinerende enhet. Dette betyr at de skal bidra til å gi et helhetlig tilbud til pasienter og brukere som har behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering. 

Personer som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester har rett til å få utpekt en koordinator og få utarbeidet en individuell plan, dersom de selv ønsker det.

Individuell plan

Dersom du trenger flere helse- og omsorgstjenester over lengre tid, kan du ha rett til en individuell plan. Du skal selv være med å utarbeide planen, og du la pårørende være med i planleggingen hvis du selv ønsker det. Planen skal oppdateres kontinuerlig.

 

Koordinator for habilitering og rehabilitering

Personer som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester har rett til å få utpekt en koordinator og få utarbeidet en individuell plan, dersom de selv ønsker det. Langvarig betyr at behovet antas å strekke seg over en viss tid, men uten at det behøver å være varig. Koordinerte tjenester betyr at behovet gjelder to eller flere helse- og omsorgstjenester.

Koordinator for habilitering og rehabilitering skal bidra til nødvendig oppfølging og samordning av tjenestetilbudet, samt framdrift i arbeidet med individuell plan (IP). Koordinator blir oppnevnt i forbindelse med individuell plan, men skal også tilbys selv om vedkommende takker nei til individuell plan. Formålet med koordinator er det samme som for individuell plan.

Koordinator for habilitering/rehabilitering skal bidra til koordinerte tjenester, god samhandling og brukermedvirkning i tjenestetilbudet.

Koordinator kan være en tjenesteyter i kommunen, eller en person som er ansatt som koordinator. 

Barnekoordinator

For familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, og som vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester, skal kommunen oppnevne en barnekoordinator dersom foreldrene eller den som samtykker på vegne av barnet, ønsker dette. Kommunens plikt til å oppnevne barnekoordinator gjelder fram til barnet fyller 18 år.

Langvarig betyr at behovet antas å strekke seg over en viss tid, men uten at det behøver å være varig. Koordinerte tjenester betyr at behovet gjelder to eller flere helse- og omsorgstjenester eller velferdstjenester.

Barnekoordinator skal bidra til koordinerte tjenester og god samhandling på tvers av tjenester, samt bidra til at barnet og familien får nødvendig informasjon og helhetlig veiledning om relevante tilbud.

Barnekoordinator kan være en tjenesteyter i kommunen, eller en person som er ansatt som barnekoordinator.

Demenskoordinator

Demenskoordinator skal bidra til økt åpenhet og kunnskap om demenssykdom. Koordinatoren bidra med kartlegging og utredning ved mistanke om demenssykdom, og bistå personer med demenssykdom og deres pårørende i ulike faser i sykdomsforløpet. Demenskoordinator skal koordinere tilbud og tjenester til pasienter og pårørende som er rammet av demenssykdom.

Kreftkoordinator

Kreftkoordinator skal bistå med å koordinere og tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende på en best mulig måte. Dette gjøres ved å kartlegge behov, og ved å samordne tilbud og tjenester i kommunen. Kreftkoordinator skal også bidra med gode rutiner og systemer for kreftomsorg i kommunen.