Asta Solberg, som ble 101 år i januar, hadde kaffe, brus og kaker klar da Signe Rebekka Wang (12 år) fra Grindvoll og Harald Myhre Løvaas (snart 12) fra Søndre Oppdalen kom på besøk. Til sammen er de 125 år – like gamle som Lunner kommune. Og det var nettopp kommunens 125-årsjubileum som var bakgrunnen for at de to elevene fra 7. trinn ved Lunner barneskole besøkte en av kommunens eldste innbyggere.

For hvordan var det å gå på skole i Lunner tidlig på 1900-tallet, og hvordan er det i dag? Hva er forskjellen på å være 12 år i 1934 og 12 år i 2023 – og kanskje er det noe som ikke har forandret seg?

Salmevers og lørdagsskole

Det var mye moro på skolen, men så var det disse evinnelige salmeversene vi måtte pugge. Det kunne jeg ha klart meg uten, forteller Asta.

Asta gikk på Søndre Oppdalen skole hos lærerinne Lina Haakenstad, og senere hos lærer Johannes Bergo. Det var skole annenhver dag, også på lørdager. Skoledagen startet med at elevene sto ved pultene, hilste på læreren og sang en sang. Og Asta husker godt at hvis hun møtte læreren utenom skolen måtte hun neie pent.

- Vi står ikke ved pultene, men vi sier hei. Og elever som går for eksempel i 1. og 2. klasse stiller opp utenfor klasserommet før de går inn til første time. Lærerne er greie, og vi hører på hva de sier, selv om de ikke er så strenge, forteller Signe og Harald om sin skolehverdag.

Håndarbeid med Berthe-bukser

Skoledagene til Asta besto blant annet av regning, katekisme, geografi, historie, norsk skjønnskrift og håndarbeid. Hun husker særlig håndarbeidstimene.

- Lærerinna vår het Berthe Haakenstad, og vi sydde underbukser av hvit flanell. De var grådig store, nesten som en shorts. Vi kalte dem bare for Berthe-bukser, forteller hun.

I dag heter faget kunst og håndverk, et fag både Signe Rebekka og Harald liker veldig godt  - og der det for lengst er slutt med å sy undertøy.

- Kunst og håndverk er nok det faget jeg liker aller best. Jeg liker kreative fag, og er veldig glad i å tegne. Naturfag og gym er blant favorittene, forteller Signe Rebekka.

Harald har også samme fag som sine «topp tre», men med en litt annerledes plassering.

- Favorittfaget mitt er naturfag. Så kommer gym som nummer to, og kunst og håndverk på tredjeplass, sier han.

Hyppe ball og danse hip hop

Signe Rebekka og Harald er aktive ungdommer på fritida. Harald spiller fotball, håndball og gitar. Signe Rebekka driver med dans, og har nettopp startet i Fagertun barne- og ungdomsteater. Da Asta var 12 år hyppet hun ball, lekte katt og mus, akte kjelke og lekte sisten.

- Vi fløy 60-meter fra skoleplassen og opp til vegkrysset ved grendehuset. Jeg var rask, og slo flere av gutta, forteller hun.

Fritida var også fylt med arbeid hjemme. Fra hun var ganske liten var det forventet at hun skulle hjelpe til blant annet med fjøsstell og andre arbeidsoppgaver på garden.

Fra blodklubb til taco

Når Asta, Harald og Signe Rebekka møtes rundt det velfylte kakebordet hjemme hos Asta, må vi også snakke om mat. Hva er det aller beste de kan få til middag?

- Hjemmelaget pizza, sier Harald.
- Taco eller noe med kylling, svarer Signe Rebekka.
- Blodklubb, mener Asta.

«Sauset blodklubb» som spises rett fra panna er den aller beste middagen, synes Asta. Slik var det før, og slik er det nå. 101-åringen lager fortsatt blodklubb.

- Blod er billig mat, og sunn mat. Det ser ikke så delikat ut, og det høres sikkert ikke så godt ut for dere unge - men jeg kan love dere at det er det!

Noe forandrer seg aldri

I Astas skoletid måtte elevene gå over gardsplassen for å bruke utedoen, og venne seg til at dårlig oppførsel kunne straffes med ørefik. Signe Rebekka og Harald har en skolehverdag med helt andre fasiliteter og pedagogiske metoder. Men noe forandrer seg aldri: Behovet for å høre til, ha gode venner og planlegge for ei framtid som en aldri kan vite akkurat hvordan blir.

For hva skal vi egentlig «bli når vi blir store»?

- Jeg har lyst til å studere juss og bli advokat, men jeg vet det er vanskelig å komme inn, forteller Signe Rebekka.
- Jeg aner ikke hva jeg vil jobbe med, jeg. Det er veldig mye å velge imellom, sier Harald.

For Asta var valgmulighetene atskillig færre. Som den eldste i en søskenflokk på sju var det forventet av henne at hun skulle ta mye ansvar hjemme.

- Etter sju år på skolen var det rett hjem i fjøset, sier Asta, som senere gikk ett år på husmorskole på Gjøvik.

Hun måtte heller ikke langt for å finne en ektefelle.

- Jeg er fra en gard rett oppi her, så jeg tok bare kofferten og flyttet over jordet. Men det gikk veldig bra, det også, forteller 101-åringen fra Søndre Oppdalen.