Hva gjør fysioterapeuten på helsestasjonen?
Fysioterapeuten på helsestasjonen gir informasjon og veiledning både gjennom individuelle konsultasjoner og i barselsgrupper. I Lunner kommune er fysioterapeuten til stede ved en eller flere av de faste gruppekonsultasjonene på helsestasjonen.
Dersom helsesykepleier eller helsestasjonslege er usikre på barnets motoriske utvikling, eller om barnet har feilstillinger, smerter eller andre symptomer, kan fysioterapeuten involveres for å undersøke barnet og eventuelt gi behandling. Indikasjoner for henvisning kan for eksempel være skjevhet i hodeskallen og/eller nakken, fotfeilstillinger, motorisk uro eller spørsmål om forsinket eller avvikende motorisk utvikling. Barna kan også henvises direkte fra spesialisthelsetjenesten.
Har barnet ditt begynt på skolen? Ta kontakt med helsestasjonen, eller med helsesykepleier på skolen, ved spørsmål om eller til fysioterapeuten.
Fysioterapeutene våre
Vår fysioterapeut Trude Røine-Elsrud har sitt interessefelt innen barn, gravide med bekkenplager og kvinnehelse. Hun jobber på helsestasjonen 2 dager i uken; onsdager og fredager.
Trude jobber med barn, både individuelt og i grupper. Hun er også en viktig bidragsyter i barselgruppene hvor hun snakker om mammakroppen og kvinnehelse samt den gode og naturlige motoriske utviklingen hos barn.
Når Trude ikke er hos oss på helsestasjonen jobber hun på Harestua medisinske senter. Hun er videreutdannet innen kvinnehelse med hovedfokus på undersøkelse, utredning og behandling av dysfunksjon av bekkenbunn. Trude tar i mot pasienter med bekkenrelaterte smerter under svangerskap og etter fødsel, ulike plager av bekkenbunnsproblematikk som urininkontinens, fekalinkontinens, prolaps av underlivsorganer og generelle underlivssmerter.
Fysioterapeut Silje Randen Prestkvern er spesialist i idrettsfysioterapi. Hun har også mye erfaring fra fysioterapitjeneste rettet mot barn. Hos oss jobber hun med de minste barna på helsestasjonen, i tillegg følger hun opp barn med behov for fysioterapi og motorisk oppfølging i barnehagene. Silje jobber en dag i uken på helsestasjonen, når hun ikke er hos oss jobber hun på Harestua medisinske senter.
Det nye barnet - leke på magen og sove på ryggen
Barnet ditt skal sove på rygg for å forebygge krybbedød. Når barnet er våkent, skal det ligge litt på magen. Gjerne mange ganger i løpet av dagen.
La gjerne barnet ligge litt på magen hver gang du skifter bleie. Hjelp barnet til å få armene inntil kroppen, slik at det kan støtte seg på albuene, da er det lettere å løfte hodet. Du kan også holde en hånd på rompa til barnet for å støtte det. Du får kontakt med barnet når du setter deg ned på huk i ansiktshøyde med barnet eller legger deg på gulvet med barnet. Som avveksling er det fint å ligge på ryggen med barnet på brystet.
Sørg for at barnet får ligge på forskjellige underlag, og ikke bare flatt på et teppe eller en matte. Ha gjenstander/leker rundt barnet som er fine å se på/ta på. Vær mye nede på gulvet sammen med barnet. Sosial kontakt stimulerer utviklingen.
Mange barn ligger med hodet til den samme siden og kan utvikle skjevheter i hodet og nakken. Derfor er det viktig at du fra første dag bytter på å legge barnet til å sove med hodet vekselsvis til høyre og venstre side. Vær bevisst på plassering av barnet i forhold til lys, lyd, leker, prat, mating og sovestilling.
Flere tips til dere med små barn:
- Barn og TV: Barn bruker alle sanser; syn, hørsel, føle, lukte og smake på for å bli kjent med verden rundt seg. Det virker stimulerende på den motoriske og mentale utviklingen. Små barn kan både overstimuleres og passiviseres av lyd og bilder fra en TV-skjerm.
- Vippestol: Vippestol brøkes brukes kortvarig og ikke før barnet er cirka 2 måneder. Vær oppmerksom på at barnet fratas muligheten til å bevege seg i en slik stol.
- Sitte på fanget: De første 4-5 mnd bør ikke spedbarn sitte oppreist på fanget for lenge av gangen.
- Bæresele: En bæresele bør støtte barnets hode og rygg. Brukes kortvarig de første månedene.
Mammakroppen - bekkenbunnstrening og opptrening etter fødsel
Kroppen er skapt for bevegelse, og aktivitet gir deg overskudd til å takle fysiske og psykiske omstillinger i barseltiden.
Først og fremst handler barseltiden om å finne den riktige balansen mellom dine gjøremål som nybakt mor og grunnleggende behov som nok søvn og sunn kost, spesielt i begynnelsen. Etter hvert som rutiner blir mer innarbeidet, øker du aktivitetsnivået gradvis.Det er forskjell på daglig aktivitet, fysisk aktivitet og trening. Et par daglige turer med økende varighet fra 30-60 minutter og økende hastighet fra snakketempo til andpusten, er en fin måte å komme i form på etter fødsel.
Bekkenbunnen er et tynt skålformet muskellag som dekker nedre utgang i bekkenet og støtter organene i underlivet. De tre åpningene i bekkenbunnen gir plass til endetarm, skjede og urinrør, og er forsterket av ring- og slyngemuskler. Du kan kjenne bekkenbunnen trekke seg sammen når du holder igjen luft fra endetarm eller prøver å stoppe vannstrålen mot slutten av vannlating.
Gjennom svangerskap og vaginal fødsel utsettes bekkenbunnen for gradvis økende trykk og maksimalt strekk.Bekkenbunnen har god elastisitet og trekker seg vanligvis raskt sammen igjen etter fødsel.
Svangerskap og fødsel regner som en av de viktigeste årsakene til ufrivilling urinlekkasje hos kvinner. Bekkenbunnen blir derfor den første delen av kroppen du trener etter en fødsel, og start gjerne allerede etter 1 døgn. Prøv å unngå treg mage og mye trykking ved toalettbesøk eller pressing ved vannlating.
På 4-ukers gruppe på helsestasjonen møter du jordmor og fysioterapeut som tar opp dette temaet og svarer på spørsmål.
- Les mer om temaet i brosjyren Bekkenbunnen fra Norsk Fysiotearepautforbunds faggruppe for kvinnehelse