Høytidelig markering av 8. mai

Kjære veteraner og kjære alle sammen!

Igjen samles vi for å markere 8. mai – frigjørings- og veterandagen. For 81 år siden fyltes landet av en lettelse det er vanskelig å forestille seg i dag. Krigen var over. «Stengt på grunn av glede» stod det på mang en butikkdør rundt omkring i norske byer og steder. Mange opplevde at den freden de hadde kjempet og utholdt krigen for endelig var kommet. Men det var også slutten på fem brutale år med grusomme lidelser. Ute i Europa, ute i verden, og her hjemme. Vi skal bruke dagen både for å minnes, for å ære, men også for å lære av det som skjedde da. Både det som skjedde under krigen og det som førte til krigen.

«Den som sover i demokratiet, kan våkne opp i diktaturet.»
Det er en advarsel vi ikke har råd til å glemme. Demokrati og frihet er ikke selvfølgeligheter. Det er verdier som må vernes – av hver generasjon.

9. april 1940 ble Norge overfalt av de tyske nazistene. Det var brått og brutalt, og vi var ikke forberedt. I april-dagene som fulgte var det kraftige kamphandlinger her i Lunner fra Stryken til Grua der 15 nordmenn falt i kampen mot tyskerne. Mange fortsatte kampen gjennom motstandsbevegelsen.

I år er det altså 86 år siden Norge ble angrepet under andre verdenskrig. Og i dag er det 81 år siden freden kom tilbake. Vi markerer også at det er 310 år siden trefningen ved Bjørgeseter under Den store nordiske krigen. Begge hendelsene minner oss om det samme: Unge mennesker ga livet sitt for landet vårt og for friheten vår.

De som døde var noens sønner og døtre. Flere var selv foreldre. Familier mistet sine nærmeste, og lokalsamfunn mistet mennesker som skulle vært en del av framtida vår. De som kjempet her, møtte en overmakt med små ressurser. Men de kjente terrenget. De kjente skogene. Og de hadde mot, utholdenhet og vilje til å stå imot.

Gjennom kloke manøvrer klarte de å forsinke fienden og gi egne styrker tid til å trekke seg tilbake og omgruppere. Det fikk betydning langt utover vårt eget lokalsamfunn. Noen ga det største offeret et menneske kan gi – sitt eget liv – for at andre skulle få leve videre i frihet.

Sorgen er ikke lenger akutt. Men i familiene som mistet noen, finnes fortsatt et tomrom. En gren på slektstreet som mangler. Navn som fortsatt nevnes ved høytider og familiesammenkomster. Historier som fortsatt fortelles.

Vi hedrer dem i dag. Vi hedrer motstandsfolkene. Vi hedrer dem som mistet livet. Vi hedrer familiene som levde med frykt og savn. Og vi hedrer alle som bygget landet opp igjen – stein for stein, tillit for tillit.

Da andre verdenskrig brøt ut, var det 126 år siden Norge sist hadde opplevd krig på hjemmebane. Krig var noe som rammet andre – ikke oss. Men da angrepet kom, stilte folk opp. Ikke minst ungdommene. Generasjonene hadde ikke fjernet forsvarsviljen. Tvert imot viste det seg at viljen til å forsvare friheten fortsatt levde sterkt.

Erfaringene fra andre verdenskrig har gitt oss en grunnleggende forståelse av hvor farlige antidemokratiske krefter kan være. Vi vet at frihet og demokrati ikke kommer av seg selv.

I etterkrigstiden har Norge stått opp for felleskap og frihet, og vist solidaritet gjennom deltakelse i både FN- og NATO-operasjoner. Vi har bidratt til fred, sikkerhet og menneskerettigheter over hele verden – fra Balkan til Afghanistan, og nå Ukraina.

8. mai er ikke bare en dag vi feirer frigjøringen etter 5 års okkupasjon– men også den nasjonale veterandagen. Så jeg vil rette en særlig takk til alle norske veteraner som har tjenestegjort for fred, frihet og sikkerhet – både hjemme og ute.

Siden frigjøringen har over 100.000 nordmenn bidratt til fred og sikkerhet i operasjoner verden over. Mange har deltatt i krevende operasjoner langt fra egne familier og lokalsamfunn. Vi har mange her på Hadeland som har vært i styrker for å bevare fred, eller for å kjempe for demokratiske verdier. Flere bærer erfaringer som setter spor for resten av livet. Deres innsats fortjener vår respekt – ikke bare i dag, men hver dag.

Frihet og demokrati krever arbeid. Det krever at vi tenker oss om før vi handler. At vi søker sannhet framfor enkle svar. Og at vi er villige til å stå opp for det vi tror på.

For demokratiet vil alltid ha motstandere. Vi som står her i dag – voksne og unge – vet at verden ser dramatisk annerledes ut enn den gjorde for bare ett år siden. Krigene vi så i 2025, pågår fortsatt. Nye kriger og konflikter har kommet til. Også Norge merker at den sikkerhetspolitiske situasjonen er blitt mer urolig. Våre sikkerhetspolitiske allianser (som NATO) og samarbeid er i endring, og framtiden oppleves mer usikker enn på lenge. Derfor diskuteres nå både forsvar, beredskap og sikkerhetspolitikk mer enn på lang tid.

Etter andre verdenskrig bygget verden opp internasjonale regler for å beskytte mennesker og begrense maktbruk mellom land. Disse reglene kaller vi folkeretten, med FN-pakten som selve grunnmuren. Målet var enkelt, men avgjørende: Verden skulle aldri igjen oppleve de overgrepene som preget verdenskrigen.

I dag ser vi at disse reglene utfordres. Krig og konflikt preger igjen Europa og verden rundt oss. Det minner oss om hvorfor demokrati, samarbeid og respekt for menneskeverd aldri kan tas for gitt. Som nasjon må Norge stå opp mot denne utviklingen – der vi kan, og med de virkemidlene vi har.

Jeg sa innledningsvis at det er bra at forsvars- og sikkerhetspolitikk diskuteres. Og spesielt viktig er det at dere unge følger med, lærer og engasjerer dere. Det sies ofte at ungdommen skal overta verden. Det er ikke bare en frase. Det er sant.

De neste årene skal Norge bruke betydelig mer penger på forsvar og beredskap. Et samlet storting står bak denne opprustningen. Ja — Norge må ha et godt forsvar, og vi må investeres i dette. Men det beste forsvaret er å unngå krig. Derfor må vi ikke bare snakke om opprustning. Vi må også snakke om fredsarbeid. Hvordan skaper vi tillit mellom mennesker og land? Hvordan skaper vi respekt for menneskeverd og fredelig samarbeid?

Her tror jeg unge mennesker har noe viktig å bidra med. Dere er ikke like bundet av gammel vanetenkning. Dere kan stille nye spørsmål og se nye løsninger.

I slike tider er ordene fra Nordal Griegs dikt «Til ungdommen» fortsatt aktuelle:

Edelt er mennesket, jorden er rik!
Finnes her nød og sult, skyldes det svik.
Knus det! I livets navn skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd eies av alle.
Da synker våpnene maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd, skaper vi fred.

Jeg tror FN fortsatt er verdens viktigste redskap for fredelig samarbeid mellom land. FN har svakheter, men det er det beste verdenssamfunnet har klart å bygge for å løse konflikter uten krig. Derfor trenger vi også mennesker som engasjerer seg – lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Jeg vil særlig oppfordre dere unge til å lære mer, delta i debatten og bruke stemmen deres. Et trygt Norge er avhengig av at vi alle engasjerer oss – for demokratiet, for friheten og for hverandre.

Kjære alle sammen. Når vi i dag legger ned blomster, heiser flagget og stanser opp et øyeblikk, gjør vi det ikke bare for å se tilbake. Vi gjør det også for å se framover. Vi har fått arven etter dem som kjempet før oss. Nå er det vår tur til å bære den videre. La oss derfor bruke denne dagen til å styrke troen på fellesskapet, på demokratiet og på hverandre.

Takk til alle som bidrar til å holde historien levende.
Takk til veteranene våre.
Og takk til alle som møter opp her i dag.
Gratulerer med frigjørings- og veterandagen.