Helsestasjonen

Barn 0 - 5 år

Helsestasjon

Velkommen til Lunner helsestasjon!

Det kan være spennende, men også utfordrende, å vite hvordan du som foreldre best mulig kan forstå barnet ditt.
På helsestasjonen møter du helsesykepleiere som kan gi deg råd og tips. Vi er her for deg og babyen din!

Helsestasjonen er et tilbud til alle barn mellom 0-5 år, foreldre, gravide og partnere.
Når du får barn, tar vi kontakt med deg for å avtale det første møtet med deg og babyen din. 
 

Vi ber om at dere ikke tar med syke barn til helsestasjonen, men kontakt egen fastlege eller legevakt.

TA KONTAKT HVIS DU LURER PÅ NOE, KANSKJE VI KAN HJELPE!

koronavirus.jpg
Har du eller barnet ditt symptomer på covid-19, kan dere ikke møte til time på helsestasjonen.


Oppfølging og kontroller på helsestasjonen i tråd med smitteverntiltak

Samfunnet åpnes gradvis. Også helsestasjonen!
Helsedirektoratet har gitt oss en veileder som anbefaler normal aktivitet på helsestasjonen - i tråd med nødvendige smitteverntiltak.

For at det skal være trygt å komme til oss på helsestasjonen, gjør vi dette:

  • Du er frisk når du kommer til oss! Barn, foresatte og gravide som er i karantene, har symptomer på sykdom eller er syke skal ikke komme på helsestasjonen.
  • Alle leker er ryddet bort for å hindre smittespredning, ta gjerne med egen leke!
  • Vi begrenser hvor mange som får komme til helsestasjonen samtidig, så du vil sjelden møte andre hos oss nå. Vi setter vaksiner tidlig i konsultasjonen, slik at dere ikke må vente 20 minutter etter at konsultasjonen er over.
  • Vi legger opp til minst mulig bruk av venterom.
  • Alle overflater overflatedesinfiseres mellom hver kontroll.
     

Vask hender – både når du kommer og når du går!
barnehender, håndvask, såpe
 

Det oppfordres til å komme til oppsatt tid.


Hvem kan følge barnet på helsestasjonen?
Barn som skal på helsestasjonen følges helst av én forelder såfremt det ikke er særlige behov som gjør at to må følge barnet. Søsken bør ikke tas med på konsultasjoner. Unntak er hvis foreldre ikke kan komme uten å ta med søsken, og de må da være friske

Barselgrupper kunne vi i en periode ikke ha på helsestasjonen pga Covid-19, men etter sommeren nå vi har nå vanlige treff inne på helsestasjonen.
Viktige forholdsregler: små grupper, avstand og god hånd- og hostehygiene!

Hjemmebesøk, både av jordmor og helsesykepleier, har en periode vært erstattet (av smittevernhensyn) med konsultasjon på helsestasjonen - men fra juni tilbyr vi igjen hjemmebesøk hjemme hos den nyfødte. Ta kontakt med oss når du har født!

Gravide
Vi ønsker å følge deg opp som vanlig i svangerskapet. Ta kontakt før avtalt time hvis du ikke er frisk.

Drop-in
Vi har ikke drop-in som ikke er avtalt på forhånd. Ring oss og bestill time – enten videosamtale eller at du kommer til oss på helsestasjonen. Hvis du lurer på vektøkning, er det fullt mulig å veie barnet hjemme og ringe oss for vurdering av vektutvikling. Både badevekt, kjøkkenvekt, bagasjevekt kan brukes, dog er det viktig det gjøres forsvarlig!

Har dere vært på reise utenfor Norge de siste 10 dagene?
Da skal dere ikke komme på helsestasjonen (dette gjelder også land med lite smitte)
- som et ledd i å forhindre eventuell korona-smitte.
Kontakt oss på telefone eller e-post for å endre timen slik at det har gått 10 dager etter hjemkomst før det har time hos oss.
 

fysio utvikling barn

Kontakt oss på helsestasjonen hvis du har spørsmål:
613 24 200 (mandag-fredag 08.15-12.00)

Familielivet i koronatider

Å skape normalitet i det unormale for barna våre. 
Hvordan kan vi ivareta familien vår på best mulig måte i situasjonen vi er i?

jente hjerte tankefull

Større, sterkere, klokere og gode.
Den nye hverdagen påvirker oss i stor grad, ved at vi må forholde oss til restriksjoner og regler for å forhindre smitte av koronaviruset. Hverdagen blir plutselig mest knyttet til husets fire vegger for både voksne, barn og unge. Det er fire begreper som foreldre kan holde fast i når vi nå står ovenfor en ny hverdag; større, sterkere, klokere og gode. 

Større
Voksne har ansvar for å lage tydelig struktur for dagen. Vi må forsøke å skape en opplevelse av sammenheng i den situasjonen vi er i.

  • Lag en dagsplan sammen med barna på hvordan hverdagene skal se ut. Heng den på kjøleskapet og forhold dere til den. Planen bør inneholde tidspunkt for når dere skal stå opp, når dere skal spise sammen, når det skal jobbes med skole og hjemmekontor.
  • Oppretthold rutinene, slik at døgnet ikke snus. Det er viktig at barn, ungdom og vi voksne får nok søvn. Spesielt i en tid nå med mange nye inntrykk og tanker. 
  • Få frisk luft, gå turer eller hold barna i aktivitet. Gi barna (og deg selv) friminutt!
  • Lek med barna dine hver dag. Lek leker som ikke er preget av regler, men aktiviteter der dere kan samarbeide. Husk at det er ikke resultatet som betyr noe i leken, men det å gjøre noe sammen.
  • Ta forholdsregler for å forhindre smitte, følg retningslinjene som er gitt fra regjeringen. På fhi.no og helsenorge.no finner du oppdatert informasjon - i tillegg til kommunens egen hjemmeside. 
  • Sett grenser for hva som er tillatt og ikke. Selv om barnet/ungdommen gjerne vil ut å møte andre og forteller om mange andre som møtes, er det viktig at vi som foreldre setter grenser for hva som er tillatt og ikke. Dette er en tid hvor vi skal holde oss til våre nærmeste og sosialisere oss i små mengder. Barn kan ha en eller to faste venner, legg helst opp til utendørsaktivitet. 

Sterkere
Med sterkere menes det ikke at vi skal ha større muskler eller kunne bære mer, men at vi voksne skal være følelsesmessige sterkere enn barna. I situasjonen vi nå er i, er det en utfordring for alle å ikke bli følelsesmessig overaktivert – og det er normalt. Men når barnet ditt blir lei seg eller redd, bør ikke vi som voksne bli like lei oss eller like redde. Vi bør ha kontroll på egne reaksjoner og følelser, for å kunne hjelpe barna med deres reaksjoner og følelser. Jo mer bevisst forhold vi har til egne reaksjoner og følelser, jo bedre kan vi hjelpe barna og andre familiemedlemmer.

Som voksen i en slik vanskelig situasjon er det viktig at vi tenker over alkoholforbruket vårt. For noen kan dette være en løsning for å få avstand fra det vanskelige. Men for barna blir dette en utrygg situasjon i den «nye hverdagen» vår. Alkohol og rusmidler gjør deg som voksen svakere i samspill med barnet ditt.

Klokere
Dette handler om at vi som voksne må se på situasjonen og vurdere hva som er de beste valgene for barna våre, på kort og på lang sikt. Som voksne har vi mye visdom og mange erfaringer. Ta kloke avgjørelser basert på den informasjonen som kommer fra myndighetene, og sorter ut hvor mye informasjon barnet ditt tåler og hvor mye informasjon vi som voksne skal ta inn. Gjennom sosiale medier, nyheter og tv har vi tilgang på all informasjon vi måtte ønske – i denne situasjonen kan det også bli for mye. Vi som voksne bør derfor begrense inntrykkene, ved for eksempel å slå av tv-en slik at nyhetskanalen ikke står på hele døgnet.

God
Å være god i denne sammenheng handler om å være raus og forståelsesfull for det barnet mener og føler. Vi skal vise forståelse og være nysgjerrige på det barnet formidler, samtidig som det er fortsatt viktig å sette grenser. Godhet kan vises i form av handlinger, men det er også viktig å være god i kroppsspråk og stemmebruk. Snakk på forhånd om hvordan dere skal samarbeide slik at barna får gjort skolearbeidet og du som voksen får jobbet på hjemmekontoret, istedenfor å kjefte på barnet ditt som forstyrrer deg når du jobber. Det å være en god voksen skaper tillit som igjen fremmer samarbeid.  
 

Det positive i situasjonen
Som foreldre har vi ofte små og store bekymringer for barna våre. Hvis vi voksne klarer å være større, sterkere, klokere og gode i møtet med barna våre, vil dette gi dem et godt utgangspunkt for å bli gode voksne. I situasjonen vi er i nå kan det å få mer tid sammen med barna våre føre til at samholdet øker, vi får større toleranse for andre og viser tillit til hverandre. Dette er med på å styrke tilknytningen mellom deg og barnet ditt.

telefon leke

Behov for å snakke med noen? Trenger du veiledning?
Om du som forelder/foresatt opplever hverdagen nå som krevende og utfordrende, kan det være godt å snakke med en annen voksen.

Ring helsestasjonen i telefontiden (08.15-12.00) – så hjelper vi deg med å videreformidle kontakt til helsesykepleier eller foreldreveileder.
Du kan også kontakte foreldreveileder Anne Beth Hennie direkte på telefon 40 47 13 11 på hverdager i tidsrommet 09.00-11.30 og 13.00-15.00.

I kommunen vår har vi også tilbud fra frivilligsentralen!
Lunner frivilligsentral har Ringevenn – send epost til post@lunner.frivilligssentral.no eller sms til Toril/46 44 25 20.

Foreldresupport 116 123 er en egen telefon og chat for småbarnsforeldre som trenger hjelp og veiledning når hverdagen blir krevende.
Telefonen er et samarbeid mellom Stine Sofie Stiftelsen og Mental Helse.

Helsestasjonsprogrammet

Alle barn 0–5 år får tilbud om regelmessige konsultasjoner på helsestasjonen, inkludert et hjemmebesøk til nyfødte.
(helsestasjonsprogrammet).

På helsestasjonen får du helseundersøkelser og veiledning om blant annet:  

  • amming, flaskemating og mat
  • søvn
  • bevegelsesutvikling
  • barnevaksinasjonsprogrammet
  • samspill mellom barn og foreldre
  • foreldres trivsel og psykiske helse

 

Målet med helsestasjonsprogrammet er:

  • at foreldre opplever mestring i foreldrerollen
  • å bidra til godt samspill mellom foreldre og barn
  • å fremme fysisk, psykisk og sosial utvikling hos sped- og småbarn
  • å forebygge, avverge og avdekke vold, overgrep og omsorgssvikt
  • å avdekke fysiske og psykiske utviklingsavvik tidlig
  • å bidra til at barn får oppfølging og henvises videre ved behov

I tillegg til konsultasjonene i helsestasjonsprogrammet, anbefaler Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen hjemmebesøk av jordmor.

Barn har rett til helsekontroller i den kommunen der barnet bor eller midlertidig oppholder seg som en del av barns rett til nødvendig helsehjelp, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 6-1.[9] Retten til helsekontroller for barn er særlig utformet med tanke på at barna skal få helsekontroller (konsultasjoner) i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Barnevaksinasjonsprogrammet

Det er laget en brosjyre over hvilke sykdommer barnet ditt tilbys vaksiner mot. Brosjyren inneholder informasjon om det norske barnevaksinasjonsprogrammet, og hva som skal tas hensyn til før og etter vaksinasjon med henvisning til mer utfyllende informasjon på temasiden om barnevaksinasjonsprogrammet. Brosjyren finnes på ulike språk.
Brosjyre - Sykdommene barnet ditt tilbys vaksiner mot.

Folkehelseinstituttet har laget en oversikt over når barnet får tilbud om de ulike vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet. 
Se oversikten her: Når får barnet mitt tibud om de ulike vaksinene?
Spør oss på helsestasjonen hvis det er noe du lurer på om vaksiner!

vaksine baby lår
Når vi får vaksiner aktiviseres immunapparatet uten at vi blir syke. Slik kan noen av de farlige smittsomme sykdommene forebygges på en enkel og effektiv måte.
Her kan du lese mer om hvorfor er det viktig å vaksinere?

Barns miljø og sikkerhet

Ulykker er en av de største truslene mot barns liv og helse. Alle foreldre er engstelige for at det skal skje en alvorlig ulykke med barna. Det gjelder å finne en god balanse mellom naturlig lek og utfoldelse – og sikre omgivelser.

Barnesikring av hjemmet
Alle hjem og nærmiljøer er forskjellige, og byr på ulike utfordringer. Det er lurt å tenke over hva som er spesielt med omgivelsene til ditt barn – i den alderen barnet er i nå. Når barnet går fra et utviklingstrinn til et annet er risikoen for ulykker størst.
Helsenorge har en fin side med tips og råd om barnesikring av hjem og omgivelser.
 

Førstehjelp - hvis ulykken er ute
Hvis barnet faller fra høyde, får et fremmedlegeme i halsen, får bruddskader eller er nær ved å drukne, bør du observere barnet og se om barnet er våkent, og om det puster. 

Hvis barnet ikke puster, start hjerte- og lungeredning. Hvis barnet ikke er våkent, men puster, legg det i stabilt sideleie. Ved slike alvorlige og livstruende symptomer, ring 113 – og ring heller en gang for mye enn en gang for lite!

Lege/legevakt kan ellers kontaktes for råd om videre oppfølging, eller les mer om førstehjelp.

 

Barn i bil
Det er påbudt å sikre barn i bil. Barn som er under 135 cm høye skal alltid bruke godkjent barnesikringsutstyr som er riktig i forhold til barnets vekt og høyde. Barn under 9 kg eller 15 måneder skal sikres bakovervendt ved bruk av bilbarnestol. Det er utstyret som bestemmer hvilken grense som gjelder.

Er du usikker på hvordan du fester barnet riktig i bilen og hva som gir størst sikkerhet? Eller har du spørsmål om hvilket barnesete som passer best til ditt barn og din bil? Når kan barnet gå over fra sete til pute? Her er våre tips, råd og anbefalinger om riktig sikring av barn i bil.

Trygg trafikk har laget en fin brosjyre om Sikring av barn i bil.


Giftinformasjon
Kontakt Giftinformasjonen på telefon 22 59 13 00 (gratis) for å få hjelp og råd ved akutte forgiftninger og forgiftningsfare. Giftinformasjonen er tilgjengelig hele døgnet, alle dager i året og gir deg råd og veiledning om hva du skal gjøre hvis uhellet er ute. Ved alvorlige symptomer, ring 113.
Les mer her.

Vold i nære relasjoner

Vold og overgrep i nære relasjoner er et alvorlig samfunns- og folkehelseproblem. Mennesker som lever med vold og overgrep fra sine nærmeste opplever livet som svært utrygt. Vold og overgrep i nære relasjoner er straffbart, uavhengig av hvem utøver er og hvor det skjer. Utøvelse av vold og overgrep mot andre er forbudt i Norge og er fastslått i Straffeloven, Barnelova (§ 30, 3 ledd) og i FNs konvensjon om barnets rettigheter (Barnekonvensjonen).


Barn som opplever vold i hjemmet opplever den med alle sine sanser, blant annet gjennom å se den, høre den, se materielle skader og kjenne på redselen til mennesker de er glad i.
                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                            Redd barna

Alle barn har rett til en trygg barndom.
Å være vitne til vold kan være like skadelig som å bli direkte utsatt for vold.
Vold og overgrep kan få konsekvenser for barns utvikling, psykiske helse og livskvalitet, og kan påvirke barns konsentrasjon, læring, mestring og sosiale samspill. Kunnskap om vold og overgrep vil gi barn og unge (og foreldre) et språk og en meningsforståelse om disse temaene, og bidra til å øke bevisstheten hos dem. Vil du lese mer? Se jegvet.no.

 

Spørsmål til refleksjon:
Hva er vold for deg?
Hvor lite skal du finne deg i?
Hva når barnet ditt gråter uavbrutt og du er sliten?
Hva er grensesetting og hva er oppdragervold?
Hva har du med deg av erfaringer og opplevelser fra egen oppvekst?

 

Eksempler på vold

  • fysisk vold - slag, spark, klyp, dytt
  • psykisk vold - ord, kroppsspråk, stemmebruk som skremmer og/eller krenker, trusler, latterliggjøring
  • seksualisert vold - seksuell trakassering, påtvunget seksuelle handlinger, uønsket berøring, voldtekt
  • oppdragervold - fysisk avstraffelse i barneoppdragelsen
  • digital vold - overvåkning/kontrollering, trusler, utpressing på digitale arenaer (nakenbilder)
  • materiell vold - ødeleggelser av ting eller gjenstander
  • latent vold - latent vold ligger i lufta. Skremmende stemning hjemme etter en voldsepisode. Når skjer det neste gang?

 

Hva sier loven?

#meldeplikt/opplysningsplikt - du har en selvstendig plikt til å melde til barnevernstjenesten ved mistanke om vold mot barn
#avvergelsesplikten – alle har en personlig plikt til å anmelde eller på annen måte avverge/hindre alvorlige forbrytelser

 

Å si at noen har gjort noe mot deg og at du derfor er redd, kan sitte langt inne. Det handler ofte om en du har vært veldig glad i, fått barn med og som du har vært gift med. Når nære personer blir overgripere er det lett å klandre seg selv i stedet for å legge ansvaret på den som faktisk har det. 

 

Trenger du hjelp? Beskyttelse? Støtte?
 

Søk støtte og hjelp på helsestasjonen 61 32 42 00
eller andre instanser som kan være den rette for deg:

  • Politiet 112 (nødnummer) eller 02800
  • Barnevernet i Lunner 61 32 40 00 (sentralbordet, dagtid)
  • Barnevernvakta 61 18 95 44 (Gjøvik, utenom normal arbeidstid)
  • Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 (også åpen for foreldre/foresatte som trenger råd og veiledning)


Krisesenteret i Hønefoss
Alle ansatte har lovpålagt taushetsplikt og du velger selv om du ønsker å være anonym. At uansett alder, religion, kultur, politisk oppfatning eller sosial status, kan vi ALLE komme opp i situasjoner som synes håpløse å komme ut av. Det kan være vanskelig å se veien videre.
krisesenteret hønefoss.jpg
Hov Allè 32, 3515 Hønefoss. Telefon 32 17 06 90 (døgnåpen)



Noen slår selv sin barn. Noen mangler alternativ til vold. Noen har selv hatt en vanskelig barndom.
Trenger du hjelp? Hvordan kan du løse mulige konfliktfylte hverdagssituasjoner – ved påkledning, rundt middagstid, i forbindelse med legging, når du er stresset for å rekke et møte på jobb.

Les mer på dinutvei.no – en veiviser ved vold og overgrep


Terskelen for å gripe inn i andre familiers anliggende er ofte høy, og mange barn lider i stillhet bak hjemmets "beskyttende" vegger. Hvis du har grunn til å tro at et barn utsettes for krenkende handlinger må du ta kontakt med politiet, barnevernet eller andre støtte- og hjelpetilbud. Barn trenger ansvarlige voksne!

VÅG Å SE, VÅG Å SPØRRE, TØRRE Å HANDLE

 

Veiviser til foreldre - nyttige linker

Vi har laget en veiviser i jungelen av informasjon til deg og barnet ditt. De nettsidene vi lenker til her er gode og informative. 

Amming, morsmelktillegg og mat 

www.ammehjelpen.no

Informasjon om morsmelkerstatning fra helsenorge.no

Informasjon om amming og mat til spedbarn fra helsenorge.no

Mat og måltider for spedbarn - brosjyre fra Helsedirektoratet

Nye råd om D-vitamintilskudd og tran til spedbarn (publisert september 2020)

Barnets utvikling 

Barns motoriske utvikling fra 0-15 måneder – informasjonsfilm

Film om barns motoriske utvikling, 1-6 år

Etter fødselen

Helsenorge.no har samlet mange temaer som kan oppta deg etter en fødsel.
Helsenorge.no - etter fødselen

Foreldrehverdag

På Bufdir's nettside om foreldrehverdag kan du lese om følelser, om å sette grenser, om å forstå barnet ditt - ja, rett og slett om din nye foreldrehverdag.
Se en liten filmsnutt om emosjonsveiledning -" Emosjonsfokusert familieterapi og foreldreveiledning"

Unntaksåret - en liten filmsnutt om det første året som forelder.

Stine Sofie Foreldrepakke er et informasjonsprogram for alle blivende og nybakte foreldre. Programmet skal gi barn og forelde en god start på det nye livet, og gi støtte til å hpndtere det som er krevende. Se forøvrig nettsiden til Stine Sofie Stiftelsen for hva de ellers gjør og støtte opp om.

Gode råd

"Gode råd"-serien har 19 brosjyrer for gravide og sped- og småbarnsforeldre. De er laget av Universitetet i Oslo.

Gråt

Landsgruppen av helsesykepleiere har laget videoen "I trygge hender" som gir gode råd når babyen din gråter.

Helsestasjonskontroller

På siden til Norsk helseinformatikk kan du lese om de temaene som tas opp på de faste helsestasjonskontrollene

Psykisk helse - fødselsdepresjon

​​​Å få barn er noe av det største som kan skje i livet. Samtidig er det ikke uvanlig å bli nedstemt eller deprimert i forbindelse med en fødsel.​​ Helsenorge.no gir informasjon om fødselsdepresjon

Sjekkliste for nybakte foreldre

Når du kommer hjem fra sykehuset med et lite spedbarn, kan det være mange ting å huske på. Norsk helseinformatikk har laget en sjekkliste for nybakte foreldre.

Sykdom og skade

Når må barnet være hjemme fra barnehagen? Informasjon fra Folkehelseinstituttet.

Barnesikring av hjemmet. Nyttige råd når barnet er 0-6 mnd, 6 mnd-2 år,  2-4 år og 4-6 år

Giftinformasjon - informasjon fra helsenorge.no.

Søvn

Norsk helseinformatikk gir råd om hvordan barnet skal sove
Norsk helseinformatikk gir råd om babyer og søvn.