Mandag 30.august pakket Meisene tursekken å dro lykkelig på langtur til parken i strålende høstvær.

Så var endelig vi Meiser klare for tur og etter dager med øsene regn strålte sola fra klar himmel, vi pakket med oss litt mat og drikke + litt leker og masse godt humør å vandret avgårde den lange veien til parken.

Langt tenker du kanskje og rister litt på hodet, men når du er liten og bena er korte så er faktisk parken et godt stykke unna. Det er nesten som i eventyrene der vi hører om "langt om lenge eller lengre enn langt eller kanskje så langt som østenfor sol og vestenfor måne".

Da vi kom frem til parken på vår første tur uken før, var det ingen idyll. Både barn og voksne forsvant nesten i en urskog av høyt gress og tistler. Men for noen mirakler to par gummihansker og en ljå kan gjøre. Tistler ble dratt opp og Gunn med ljåen tok knekken på den verste urskogen,å da dukket det plutselig frem små armer og kropper både her og der og vårt paradis fra turene i fjor kom tilsyne.

Ja ja tilbake til turen vår denne nydelige mandagen, det må være noe magisk med denne parken, eller kanskje det bare er magisk å få lov til å komme litt ut fra barnehagen en gang i blandt for blidere barn og blidere voksne skal du lete lenge etter. Barna gravde å lagde kaker og kaffe i sandkassa, som vi voksne fikk smake på mmmmmm....

Noen husket mens andre dyttet huska og noen ville skli på sklia, en stod til og med på toppen av sklia og var bru, lurer på om det var noen små troll som kom krabbende under brua og ned sklia. Ja jeg vet ikke jeg, men morro var det i allefall.

Etter en stund med lek og morro kom endelig maten på bordet og aldri smaker vel maten så godt som når vi spiser den på tur. det var bare en liten ting som irriterte og det var en stripete svart og gulkledd fyr  og familien hans som gjerne ville spise sammen med oss, hmmm men det ville ikke vi !

Da maten var fortært var det på tide med noen rene bleier og en liten blund på øyet for noen av barna, mens andre var med On på gresshoppejakt, det var kjempespennende.

Så var tiden inne for å vende nesa hjemmover og utrolig nok var turen hjem like lang som sju lange og sju breie, men slitne og fornøyde entret vi igjen vår oase i hverdagen HARESTUA BARNEHAGE, etter nok en vellykket tur for små og store Meiser.